mandag 13. april 2009

Åndelig møte med Ozone Mantra R09




Var et nervøst og spent øyeblikk i siste dag i februar da jeg prøvde nyvingen for første gang. Husker jeg slapp ut alle(4) trimmere, tråkka speed, lå å kruset på 60-61km/t. PANG sa det, øran kom inn, var livredd, svimte av i noen tiendels sekunder. Turde endelig å se på vingen, puuh for en bagatell, ører ja, da lever jeg jo fremdeles, jiiiiiiiippi...
Etter nu å ha ca 9 timer i vingen, gleder jeg meg til å sluke km med den. Så lenge man klarer å fly denne saken er jeg ikke i tvil om at glidetall er veldig viktig i fridistanse, og ikke minst driftebobler. Så nå gjenstår det bare å se ka april/mai/juni byr på, som regel fine distanse måneder. Hadde jeg bare nå fått tolvmodigheta mi å vare ett sekund lengre hadde det vært en ny terskel...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar